Foreldretvist – tidligere «barnefordeling»

Saker etter barnelova gjelder typisk saker om samvær, daglig omsorg (hvor barnet skal bo fast) og foreldreansvar. Vi kan bistå i saken fra starten og fører saken for retten om det er nødvendig. Ta kontakt for en vurdering av din sak.

Foreldretvist

Etter samlivsbrudd kan det ofte oppstå problemstillinger med hvor barnet skal bo fast og omfanget av samværet med den forelderen barnet ikke skal bo med. Det er alltid best om foreldrene kan bli enige om dette. Foreldre kan i hovedsak avtale hvilken ordning de mener er best for barnet. Reglene i barnelova om barnefordeling gjelder uavhengig av om foreldrene har vært gift eller samboere.

I noen tilfeller oppstår det også usikkerhet rundt foreldreansvar. Underveis i svangerskapet eller senest når barnet er født blir far bedt om å fylle ut skjemaet «erkjennelse av farskap» der det også fastsettes regulering av foreldreansvaret. Dersom mor er gift blir den mor er gift med utpekt som far og får foreldreansvar automatisk. Som oftest gjelder dette også der foreldrene er samboere og bosatt på samme adresse. Dersom ikke annet er avtalt eller fastsatt, har mor foreldreansvaret alene – for eksempel der foreldrene ikke bor sammen når barnet blir født. Om du som far ønsker å kreve foreldreansvar og mor ikke samtykker må saken prøves for retten. Du kan henvende deg til folkeregisteret dersom du er usikker på hvem som har foreldreansvaret.

Mekling

Alle ektefeller og samboere som har felles barn under 16 år, og som skiller lag, plikter å møte til obligatorisk mekling, jf ekteskapsloven § 26 og barnelova § 51. Ektefeller som søker separasjon, må vedlegge meklingsattest sammen med søknad om separasjon. Samboere som har felles barn under 16 år, må fremlegge gyldig meklingsattest for å motta utvidet barnetrygd, jf barnetrygdloven § 9. Hensikten med meklingen er å bli enige om reguleringen av daglig omsorg og samvær. Slik mekling er gratis.

Dersom foreldrene ikke blir enige om daglig omsorg og samvær kan saken føres for retten. Det er et vilkår at man har fått meklingsattest (denne er gyldig i seks måneder).

Rettssak

Alle saker for retten starter med at stevning sendes retten der barnet bor. Denne blir så  forkynt av retten for den andre forelderen som gis en frist for å inngi tilsvar. Dersom du mottar slik stevning og har fått frist for å inngi tilsvar er det ofte hensiktsmessig å ta kontakt med advokat raskt. Det er som hovedregel alltid hensiktsmessig å benytte advokat i slike saker.

Etter at tilsvar er inngitt, berammes som regel et saksforberedende rettsmøte. I dette rettsmøtet er partene og deres advokater, en dommer og gjerne en sakkyndig (oftest en psykolog med erfaring fra barnesaker). Formålet er å klargjøre hva foreldrene er uenige om og forsøke å mekle mellom partene. Dersom foreldrene ikke kan bli enige i dette rettsmøtet, berammes ofte nye møter med tanke på videre forhandling/ mekling. Det forsøkes gjerne forskjellige løsninger på for eksempel samvær mellom de saksforberedende rettsmøtene etter avtale mellom partene – såkalt midlertidig forlik. Da kan partene lettere nærme seg en løsning i for eksempel saker der det tidligere ikke har vært samvær. Husk at foreldrene kan når som helst under sakens gang – også under hovedforhandling – inngå et rettsforlik så fremt de kan bli enige.

Konflikt- og forsoningsmodellen – eller rettsak

I noen saker der partene står svært langt fra hverandre kan saken gå direkte til hovedforhandling, men dette er som regel unntakene. Det er som regel alltid hensiktsmessig å forsøke en forhandlingsorientert prosess før saken eventuelt går til hovedforhandling. Det er ofte lettere for begge foreldrene å samarbeide om barn(a) i fremtiden dersom de kan bli enige og inngå et rettsforlik. Det er derimot ikke alltid mulig for foreldrene å bli enige, ett typisk eksempel på dette er i saker der det har vært vold eller overgrep.

Dersom mekling i de saksforberedende rettsmøtene ikke fører frem berammes hovedforhandling.

Sakkyndig

Sakkyndig vil i første omgang oppnevnes av retten og bli betalt av det offentlige. Oppgaven til den sakkyndige er å bidra til å klargjøre tvistepunktene mellom partene, gi veiledning i relasjon til mulige løsninger samt bidra til å mekle mellom partene.

Sakkyndig har ofte samtaler med foreldrene og observasjon av samvær før første møte i retten. Dersom det oppnevnes sakkyndig til hovedforhandlingen, vil sakkyndiges arbeid bli mer omfattende enn under de saksforberedende rettsmøtene. Den sakkyndige vil få et mandat av retten som foreldrene er med å utforme. Den sakkyndiges arbeid etter mandatet skal gi retten bedre grunnlag for avgjørelsen om foreldreansvar, fast bosted eller samvær.

Vær oppmerksom på at kostnadene til den sakkyndiges arbeid relatert til hovedforhandling ofte må betales av partene selv så fremt ikke de ikke har fri sakførsel.

Hovedforhandling

I en hovedforhandling får foreldrene anledning til å føre vitner og dokumentbevis. Retten vil etter hovedforhandling avsi en dom, som oftest innen to uker etter at hovedforhandling er avsluttet. Dersom en er uenig i rettens avgjørelse er det anledning til å anke dommen. En anke i barnefordelingssaker vil nesten alltid bli tatt opp og behandlet av lagmannsretten. Lagmannsretten kan derimot komme til at anken åpenbart ikke kan føre frem og avvise saken.

Et rettsforlik har samme rettsvirkning som dom med unntak av det ikke kan ankes. Når saken er avgjort ved dom eller rettsforlik skal det som utgangpunkt «særlige grunner» til for å endre avgjørelsen. Saken må prøves på nytt for tingretten for å prøve om det foreligger slike «særlige grunner» dersom den ene forelderen påstår saken avvist. I slike saker må det også foreligge gyldig meklingsattest.

Vi er tilknyttet en mekler slik at du raskt kan komme i gang med din sak.